Jeppe På Bjerget
av Ludvig Holberg
Jeppe på Bjerget omhandler Jeppe, en fattig, og nokså alkoholisert, bonde i Danmark. Han er ikke rik, og arbeider lange dager på jordet til Baron Nilus, hvor byfogden pisker arbeiderne rundt. Kona til Jeppe, Nille, forakter Jeppe og hans late oppførsel, og dette viser hun ved å skjelle han ut og piske han med Mester Erik, en stokk med lærreim på tuppen. Jeppe er redd for Mester Erik, ironisk nok.
En dag får Jeppe 4 shilling av Nille, som han skal dra rett til byen for å kjøpe såpe for. Han tar turen innom Jacob Skomaker, som eier en kro på vei inn til byen. De finner ut sammen at om Jeppe drikker kun ett glass med dansk brennevin, har han fortsatt nok til den såpa han skal kjøpe. Men det blir ikke bare ett glass, han drikker bort alle pengene. Han blir sint, og synes Jacob Skomaker er urimelig og slu. Jeppe må gå derfra, og slokner rett utenfor, i en haug med møkk.
Det er i denne haugen Baronen og hans menn finner Jeppe. De vil spille han ett puss. Så de frakter han til Slottet, tar av han de skitne klærne, tar på han baronens flotte klær, og legger han i baronens seng, og venter på at han skal våkne.
Jeppe våkner, og han har ingen anelse om hvor han er, eller hvordan har er kommet dit. Han er redd. Alle tilber han, og serverer han de deiligste måltider. Han begynner å skjønne det, han er i Paradis, og alle hører på hans ordre. Baronen selv, den ekte Baronen, sitter og ser på hele skuespillet.
Etter hvert blir Jeppe maktsyk og tyrannisk. Han befaler at den overbetalte og urimelige byfogden skal henges, og den ekte Baronen skjønner egentlig hvor sant det Jeppe sier er. Jeppe blir mer og mer sint, og mer og mer full, og det spilles høy musikk. Ting går av hengslene, kan man si, helt til Jeppe slokner.
Baronen holder en liten tale om at nå er leken ferdig, og det var nesten at de ble narret selv. Og han ber dem legge merke til hvor grusomme man kan bli, når man plutselig får makten over så mye rikdom.
De tar på han de gamle, skitne klærne, og legger han tilbake til haugen utenfor Jacob Skomakers kro. Jeppe våkner av at Nille og Mester Erik slår han. Han skjønner ingenting, han var jo akkurat i Paradis!
Jeppe blir fraktet til ”retten”. Her får han anklagelsen om å ha ”brutt seg inn i Baronens slott, og hersket over alle hans underståtte”. Han blir dømt til å drikke en gift, og hans kropp skal henges etterpå. Jeppe har ett ønske, et glass dansk brennevin før han drikker giften. Det får han, og når han trygler om å slippe å drikke giften etterpå, forteller dommeren at han allerede har drukket giften, han drakk den sammen med brennevinen. Jeppe takker alle menneskene i hans liv, og dyrene han er glad i, og hele settingen blir nokså tragisk komisk. Han slokner, og de henger kroppen hans opp i galgen. Her gråter Nille og roper og skriker hvor mye hun savner han, nå når han er borte.
Så skjer det uventede. Jeppe våkner, for giften var ikke livsfarlig i utgangspunktet. Så Nille gir han en omgang med Mester Erik da han spør om hun ikke kan hente et glass brennevin til han siden han henger der, og ikke er sikker på om han lever eller ei. Nille blir rasende.
Jeppe blir heiset ned, og satt fri. Han møter Baronen, som gir han fire riksdaler. Jeppe drar rett til Jacob Skomaker, og spanderer ordenlig, dyr sprit til alle mennene som er der, samtidig som han forteller dem den merkelige historien. Alle tror det var en drøm, men de er litt i tvil, for Jeppe sitter der tross alt med de fire riksdalene. Det kommer en mann inn i kroa. I en hysterisk latter forteller han mennene at Baronen og hans menn akkurat hadde spilt en mann ved navn Jeppe på Bjerget et puss ved å legge han i Baronens seng, med Baronens klær, og oppvartet han som Baronen selv! Jeppe innser at han er verdiløs, og tusler stillferdig ut fra Jacob Skomakers kro.
Ludvig Holbergs komedie Jeppe på Bjerget inneholder tydelige skildringer av en klassisk komedie. Bare skillet mellom den late Jeppe og overklassen, er komisk. Samtidig skildrer den hardt arbeid og slit, at det er dårlig forhold mellom ektefellene, og det er drikking og slåing. Alt er satt opp mot hverandre.
Jeg liker Jeppe på Bjerget. Jeg synes det er en bra komedie, som likevel ikke følger alle retningslinjene på hvordan en klassisk komedie skal være. Den er litt utenfor grensene, og er litt dypere enn bare overflaten. Den har mange budskap og poenger, som det jeg skrev i sted, om at de som kommer til makt over stor rikdom, ufortjent og raskt, kan bli grådige og overmodige.
