mandag 12. mars 2012

Oppgaver dialektforedrag










1. Et geografisk avgrenset språksystem (Norge har 4)


2. Nei


3. Nordnorsk, trøndersk, vestlandsk og østlandsk


4. Fjorder og fjell avgrenser talen, og hver bygd snakker sin dialekt


5. Odelstinget à lov om at elevene skulle undervises på bøndenes talespråk. På denne måten ble de ikke tvunget til å bruke den “dannede tale”


6. Nasjonalromantikken ca. 1840-1860. Hovedvekt på det “ekte norske”.


7. Bøndenes dialekter



8. Det gav tid til å holde på det norske, og forskjellene forble store i dialektene



9. For å kunne forståes bedre, det kunne by på problemer å snakke egen dialekt, det ble sett på som ufint


10. Populært å snakke dialekter, artister/forbilder la om til egen dialekt


11. For visse grupper kan dette understreke hvem du er (egen identitet osv.)


12. Blande dialekter, og kanskje fremstå som finere (i talen) enn det man egentlig er


13. At den står trygt, og kan brukes i alle sammenhenger uten å skjemmes


14. Odd Nordstoga- vinjedialekt
Moddi – Nordnorsk
Sissel Kyrkjebø – bergensk
Maria Arredondo – Bokmålsnær dialekt
D.D.E – trøndersk



15. Knut Arild Hareide – Bømlo
Therese Johaug – Dalsbøgda
Cecilie Skog - Ålesund

mandag 27. februar 2012

Vil du høre min forståelse av disse stikkordene?

1968-ere: En beryktet generasjon. Barrikader, streiker, revolusjon, opprør.


Profil-kretsen: I 1966 var skjedde det viktige fornyelser i litteraturen, som jeg forstår tok utgangspunkt i det litterære tidsskriftet Profil. Stikkordet forstår jeg som en siktelse til Dag Solstad, Jan Erik Vold og Einar Økland, som var unge skribenter, og sørget for å trykke intervjuer, litteraturteori, egne tekster og presentasjoner av utenlandske modernister. På denne måten var de inspirerende for en ny diktgenerasjon.


AKP(-ml): Var en gruppe med forbilder som Lenin, Stalin og Mao når det gjaldt spørsmål om god og viktig diktning.


“Tungetale fra Parnasset”: Tittel til et foredrag holdt av Arnulf Øverland, hvor han var kritisk til den modernistiske lyrikken. Øverland mente det bare var en strøm av abrakadabra, rabbel, snikksnakk og tungetale (i følge wikipedia).


Sosialrealisme: Forstår jeg som skildringen av det virkelige livet, der spesielt forholdene mellom mennesker.


Naivisme: Opprinnelig en reaksjon mot den etablerte kunstretningen. Samtidig vil definisjonen av naiv kunne være godtroende, og en naivist vil kanskje være en som viser frem en (relativt) enkel fremstilling av kunst (?)

mandag 9. januar 2012

Oppgaver "Modernisme"

Oppgaver fra NDLA om "Modernisme"



  1. Vi kan bruke begrepet modernisme på to måter. Forklar kort.
    1 Begrep for ulike strømninger og stilretninger innenfor kunst, litteratur, musikk og arkitektur de siste 150 år. Eksempler på modernistiske retninger og formspråk: symbolisme, impresjonisme, ekspresjonisme, dadaisme, surrealisme, absurdisme, nyenkelthet, funksjonalisme og tolvtonemusikk.
    2 Betegnelse på en kunst og litteraturhistorisk periode som deles inn i flere faser (Tidlig modernisme 1850-1910 og Høymodernisme 1910-1960)

  2. Hva har de ulike modernistiske kunstretningene og strømningene til felles?
    Felles er at de bryter med tradisjonelle måter å skrive, male, komponere og bygge på.

  3. Nevn noen av disse strømningene.

  4. Hvilke faser er det vanlig å dele den modernistiske perioden inn i?
    Tidlig modernisme 1850-1910 og Høymodernisme 1910-1960

  5. Nevn noen sentrale tidligmodernister.
    Charles Baudelaire, Sigbjørn Obstfelder, Henrik Ibsen og Knut Hamsun

  6. Hvordan prøvde høymodernister som Virginia Woolf og James Joyce å skildre virkeligheten?
    De ønsket å skildre en indre og subjektiv virkelighet. Stream of consciousnedd-bevissthetsstrøm. De skrev ned tankestrømmen til karakterene så dirkete som mulig, men alle assosiasjoner, følelser og innfall.

  7. Hva slags litteratur finner vi i Norge i første halvdel av 1900-tallet?
    Litteraturen utvikler den tradisjonelle realistiske skrivemåten, men det finnes også norske forfattere som skriver modernistiske tekster i denne perioden (Rolf Jacobsen og Aksel Sandemose)

  8. .. Klikk deg inn på den språk- og litteraturhistoriske tidslinja og velg perioden "Nyrealisme og modernisme". Les sidene sju til ni, og utdyp deretter svaret du ga på spørsmål 6.

  9. Hva er postmodernisme et samlebegrep for?
    Postmodernisme er et samlebegrep for de nye tendensene og retningene innen både arkitektur, kunst, musikk og litteratur.

tirsdag 3. januar 2012

Da bussprisene steg og jeg valgte bilen




Bussen, bussen den er blitt så dyr.
For meg er det nå billigere å kjøpe og ri på et kyr!
Før kostet det meg ikke mye å reise kollektivt,
men nå, som prisen har steget med hele 10 kroner per måned, blir det faktisk for stivt!
Ingenting er som å spare miljøet og kjøre buss,
men hallo! Det er i år jeg er russ!






THINK GREEN

Oppgaver 3. januar 2012




Panorama s. 104



  1. Historiske og politiske hendelser fra perioden 1900-1945:
    - Unionsoppløsning 1905
    - Første verdenskrig 1914-1918
    - Russiske revolusjon 1917
    - Stemmerett norske kvinner 1913 (ved stortingsvalg)
    - Børskrakk 1929
    - ”De harde tredveåra”
    - Andre verdenskrig 1939-1945


  2. a) De to litterære hovedtendenser var tradisjonalisme og modernisme.
    b) Tradisjonalisme: Fortsettelse av episk realisme, sentrallyrikk og realistisk teater. Dominerende i Norge på 1900.
    Modernisme: Eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer. I likhet med tradisjonalisme, kan modernismen oppfattes som en reaksjon på det moderne samfunnet i rask endring.


  3. Ekspresjonisme
    Var først betegnelsen på en ny type billedkunst, hvor bildene uttrykte indre følelser og opplevelser som ofte er sterke og angstfylte.
    I litteraturen lar forfatterne seg styre av egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.


  4. a) To surrealister: André Breton (regnes som grunnlegger) og Salvador Dalí (maler).
    Kjennetegn surrealistisk litteratur: Overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster.
    b) Eksempel på surrealistisk billedkunst: Joan Miró: ”Portrait of Mistress Mills in 1750”, 1934. Bildet viser kunstnerens ubegrensede assosiasjoner. Formen på mennesket i bildet er forvrengt. Man kan forstå maleriet som drømmeaktig. Likevel forstår vi hva det er bilde av, og som et surrealistisk kjennetegn kan det være at Miró forsøkte å frigjøre krefter/mennesket som er hemmet av samfunnet.


  5. Mediesituasjonen i endring:
    - Folkeopplysning og politiske debatter
    à Underholdning
    - Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad
    à henvendte seg til hele familien
    - Skjønnlitterære noveller og føljetonger dominerte
    - Radio, grammofon og film
    - Stumfilm

  6. a) Nyrealismen var den dominerende perioden på norsk litteratur fra 1900-1940.
    b) Likheter mellom realisme fra 1880-årene og nyrealismen:
    - Samme skrivemåte
    - Skjult forteller
    - Logisk forståelig hendelsesforløp
    - Skriver om egen samtid
    - Samfunnsproblemer
    - Personene havner ofte i moralske valgsituasjoner, hvor det som skjer viser om valget er rett eller galt
    - Hovedspørsmål: ”Finnes det overordnede moralske og universelle lover?”

c) Karakteristiske forskjeller





























Realismen





Nyrealismen





- Realistiske skildringer av mennesker og miljø





- Samfunnsproblemer ble debattert





- Handlingen legges gjerne til et borgerlig hjem, hvor prester, leger og handelsmenn figurerer





- Skriver om personer som ønsker å utvikle seg, selv om det strider mot samfunnets normer (Ibsens Nora)





- Handlingen preget av arbeiderklassen; gruvearbeiderne, rallarene, fiskerne og kontordamene





- Historiske romaner à bred skildring av miljø og mennesker





- Søkelys ofte mot enkelindividets skjebne





- Nyrealistene problematiserer denne selvrealiseringen (Undsets Jenny)






  1. Sigrid Undset:
    - Sjangerbred og produktiv
    - Tidlig interesse for historie
    - Ofte handling fra middelalderen
    - Medlem av den katolske kirke
    - Begynte å prege samfunnsdebatten
    - Engasjerte seg politisk og ga tidlig uttrykk for sin motstand mot nazismen
    - Flyktet til USA da Norge ble okkupert
    - Kom tilbake til Lillehammer etter krigen, skrev lite etter dette
    - Døde i 1949


  2. Olav Duuns forfatterskap: Nobelpriskandidat, epiker, namdalsdialekt, gode replikker, selvironi og raske vendinger mellom humor og alvor


  3. Kulturdebatt om litteratur, religion og politikk. De kulturkonservative (forsvarer tradisjon og den kristne kulturarv.) og de kulturradikale (for seksuell, religiøs, sosial og økonomisk frigjøring).
    KK: Fredrik Ramm og Ole Hallesby
    KR: Sigurd Hoel, Helge Krog og Arnulf Øverland




mandag 2. januar 2012

Hva vi ser i Oslo 9. desember

Vi ser venner som holder hender, og bilder som viser hvite tenner.
Vi ser åpne butikker, og stengte gater.
Vi ser mennesker som røyker, og de som står imot.

Vi ser mennesker i stoler, og mennesker som går.
Vi ser fugler som flyr, og mennesker som ligger.
Vi ser de som mangler armer, og noen en fot.

Vi ser mennesker med tomme ansikter, som rusler Oslos gater på egenhånd.
Vi ser det nygifte ekteparet, som er på jakt etter lån.
Vi ser mammaer og pappaer, med og uten barnevogn.
Vi ser rene biler, og noen som er dekket med sot.


Vi lever i et materialistisk overflodssamfunn.
Oslo er ikke noe unntak.

tirsdag 6. desember 2011

Det moderne prosjekt, modernismen og det moderne





Modernismen er en betegnelse på en tidsepoke, som i Europa, varte fra 1800-tallet til tidlig 1900, rundt 1. verdenskrig. Epoken la vekt på folkets evne til å tenke og handle etter fornuft, fordi ”svaret” ligger i alle mennesker. (Opplysningstiden: Tro på menneskets evner).


Vi har uttrykket moderne som beskriver noe som er nytt i nåtiden. Det kan også være siste nytt innenfor et område; f.eks klær, ny historie osv.


Til slutt har vi Det moderne prosjekt. Hentet fra NTNU sine sider: "Det moderne prosjekt" kan være en betegnelse på en generell prosess som har foregått i vesten siden 1500-1600-tallet hvor boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og en begynnende kapitalisme bidro til å forme et helt nytt tenkesett eller verdensbilde.”
Det moderne prosjekt kan kjennetegnes/karakteriseres ved fokuset på FORNUFTEN i mennesket. Det handler om troen på fremskritt, frihet og demokratiet. Ny tenkning og forskning har vært med på å endre verdensbildet.